På mandag var min første dag på jobb - på veeeldig lenge.
Jeg må si jeg har gruet meg en stund, det er jo utrolig vemodig når tiden hjemme med barn er over. Særlig når man bare har kost seg og kunne sett for seg en hjemmetilværelse i flere år framover.
Når det er sagt så var det veldig koselig å komme tilbake på jobben. For en gjeng med hyggelige kollegaer. Det er ingen fare å være på jobb når man møter på blide ansikter rundt hvert hjørne.
I tillegg var det veldig koselig å se elevene igjen. De er en herlig gjeng! Det er rart å forestille seg at man ikke skal ha dem som elever for alltid, de kunne kanskje sluttet å vokse i et par år?
3.trinn er veldig moro! De er fortsatt små, men har blitt så store at de klarer så mye og man kan finne på så mye med dem.
Mine første tre dager har vært veldig greie. Vi er litt overbemannet på trinnet et par uker, så da går jeg liksom litt "oppå" de andre. Det er godt å ha en sånn start. Da blir man godt kjent igjen og får satt seg ordentlig inn i rutinene før jeg overtar i den ene klassen som kontaktlærer.
Det som er rart når man er på jobb er at det å være på jobb er helt fint, men det å ikke være hjemme er ikke helt fint. Jeg savner jentene og lurer på hva de driver med. Jeg har jo hatt Elise nær meg hele døgnet så lenge, og nå må jeg overlate ansvaret og kontrollen. Det er litt hardt.
Dermed er jeg litt "splittet", siden jeg har det fint på jobb, men samtidig savner å være hjemme. Regner med at fler småbarnsmødre skjønner hva jeg mener.
Det ideelle hadde vært å kunne gå hjemme til barna er to år, minst :)
Når det gjelder skolen jeg jobber på syns jeg den er veldig bra! Jeg syns barna som går her er heldige. Her er det veldig lite mobbing, godt miljø og flinke lærere (jeg snakker da om mine kollegaer :) ) I tillegg er det lagt stor vekt på tilpasset opplæring, noe som er påkrevd og samtidig veldig viktig at blir fulgt opp på skolen.
Fra jobb til en helt annen type jobb... Jeg meldte meg inn på Avancia på mandag. Easylife-programmet begynner ikke før etter påske, litt skuffende. Jeg angret litt etterpå for at jeg hadde meldt meg inn, for jeg har jo ingen å trene med! Og senteret var så stort at jeg kommer til å føle meg helt lost! Om noen vil bli treningspartneren min og motivatoren min et par kvelder i uka så kom igjen!!! :)
Jeg må si jeg har gruet meg en stund, det er jo utrolig vemodig når tiden hjemme med barn er over. Særlig når man bare har kost seg og kunne sett for seg en hjemmetilværelse i flere år framover.
Når det er sagt så var det veldig koselig å komme tilbake på jobben. For en gjeng med hyggelige kollegaer. Det er ingen fare å være på jobb når man møter på blide ansikter rundt hvert hjørne.
I tillegg var det veldig koselig å se elevene igjen. De er en herlig gjeng! Det er rart å forestille seg at man ikke skal ha dem som elever for alltid, de kunne kanskje sluttet å vokse i et par år?
3.trinn er veldig moro! De er fortsatt små, men har blitt så store at de klarer så mye og man kan finne på så mye med dem.
Mine første tre dager har vært veldig greie. Vi er litt overbemannet på trinnet et par uker, så da går jeg liksom litt "oppå" de andre. Det er godt å ha en sånn start. Da blir man godt kjent igjen og får satt seg ordentlig inn i rutinene før jeg overtar i den ene klassen som kontaktlærer.
Det som er rart når man er på jobb er at det å være på jobb er helt fint, men det å ikke være hjemme er ikke helt fint. Jeg savner jentene og lurer på hva de driver med. Jeg har jo hatt Elise nær meg hele døgnet så lenge, og nå må jeg overlate ansvaret og kontrollen. Det er litt hardt.
Dermed er jeg litt "splittet", siden jeg har det fint på jobb, men samtidig savner å være hjemme. Regner med at fler småbarnsmødre skjønner hva jeg mener.
Det ideelle hadde vært å kunne gå hjemme til barna er to år, minst :)
Når det gjelder skolen jeg jobber på syns jeg den er veldig bra! Jeg syns barna som går her er heldige. Her er det veldig lite mobbing, godt miljø og flinke lærere (jeg snakker da om mine kollegaer :) ) I tillegg er det lagt stor vekt på tilpasset opplæring, noe som er påkrevd og samtidig veldig viktig at blir fulgt opp på skolen.
Fra jobb til en helt annen type jobb... Jeg meldte meg inn på Avancia på mandag. Easylife-programmet begynner ikke før etter påske, litt skuffende. Jeg angret litt etterpå for at jeg hadde meldt meg inn, for jeg har jo ingen å trene med! Og senteret var så stort at jeg kommer til å føle meg helt lost! Om noen vil bli treningspartneren min og motivatoren min et par kvelder i uka så kom igjen!!! :)
Etter en tur på Zumba i går fikk jeg ny giv, og nå er jeg glad for at jeg kan trene Zumba flere ganger i uka, med samme instruktør :)
etter å ha vært hos nye kiro-en i dag, ser jeg lyst på det og håper jeg kan bli m om ikke mange ukene! :-D håper, håper, håper :-)
SvarSlett